Hvorfor feirer vi Lucia?
Feiringen den 13. desember er en blanding av to tradisjoner; den hedenske Lussi langnatt, og den kristne Luciadagen. Lussi og Lucia er bokstavelig talt som natt og dag. Den ene ond og den andre god.
En kristen forklaring er at Lucia var en romersk jomfru fra en rik familie fra Siracusa på Sicilia. Hun led martyrdøden under kristendomsforfølgelsene under keiser Diokletian i år 303. Lucia ble anklaget for å ha satt seg opp mot keiserens lover og hadde overtalt sin mor til å gi hele medgiften hennes til de fattige. Det fortelles at hun døde fast i sin tro med en brennende lampe i hånden. Slik fikk hun navnet Lucia, som betyr lysende.
Vi kan også se til Tyskland for å finne deler av forklaringen på dagens måte å feire Lucia på. Den tyske «Christkindchen» var en hvitkledd jente med papirkrone og brennende vokslys på hodet som delte ut julegaver til barna. I gamle kirkelige «stjernespill» i middelalderen opptrådde også en hvitkledd engel – en mulig forløper for vår Lucia.
Her til lands har «Lucienatt» eller «Lussinatt» også blitt kalt «Lussi langnatt» fordi man etter den gamle julianske kalenderen mente det var årets lengste natt, altså vintersolverv. I følge gammel folketro var alle slags onde krefter løs denne natten da lys og mørke kjempet om makten. Merket på den gamle norske primstaven er ofte et lys, et bål, en flamme eller et beger. Lussi fremstår både som en tidsangivelse og som en underjordisk vette. Lussinatten innledet juletiden, som ble sett på som den farligste tiden for mennesker og dyr gjennom hele året. Dette var visstnok også den eneste natten i året at dyra kunne snakke med hverandre. Ingen skulle være ute under åpen himmel på «Lussinatten». Den farlige kvinnevetten Lussi var ute denne natten, og hun ble brukt for å skremme barna. Lussi passet på at arbeidet var i rute til julefeiringen. Alt grovarbeidet til jul som tresking og spinning skulle være ferdiggjort og ølbryggingen måtte være i gang. Hun kontrollerte julematen, smakte på juleølet, bivånte lefsebakinga i eldhuset og ropte ned i skorsteinspipa: «Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!» Oppdaget Lussi at ting ikke var som de skulle ble hun rasende og kunne ødelegge pipa.
